Velkommen til oss!

Vevelstad Gjestegård ligger på det gamle gårdstunet på Vevelstad gård, som er en gård med lang historie helt tilbake til 15-1600 tallet. Våningshuset fra 1907 ble restaurert og bygd om til gjestegård i 2017. Her kan du senke skuldrene og drømme deg tilbake til en svunnen tid. Vi ønsker å by våre gjester på et øyeblikk av gjestfrihet og sakte tid gjennom gode mat- og gårds-opplevelser.

I gjestegården kan vi tilby overnatting inkl. frokost i 18 senger fordelt på 9 rom og 5 bad.
Kveldsmat på forespørsel. Vi tilbyr lunsj og middag på bestilling. Vår meny baserer seg på lokale tradisjoner og mest mulig lokalproduserte råvarer.

I gårdsbutikken på bûret selger vi egenproduserte og lokalproduserte produkter.
Ved sjøen har vi 3 rorbuer/hytter med høy standard og 6-8 senger i hver til utleie. Her har vi også båter til leie for dem som ønsker det.
Vertskapet er Ole Johnny og Sigrid Vevelstad og vi ønsker alle våre gjester hjertelig velkommen!

 


Litt av historien til Vevelstad Gård


«Helt fra middelalderen har gården Vevelstad spilt en sentral rolle i datidens makt- og administrasjons-sammenheng. Fra 1500-tallet til slutten av 1700-tallet utviklet det seg i positiv retning, og vi finner en rikdom og økonomisk maktkonsentrasjon uten sidestykke. Dette flatet seg ut fra begynnelsen av 1800-tallet» (Åsvang, Brønnøysunds Avis 28.05.1988) Ifølge Åsvang var det utover 1800-tallet vekslende tider og skiftende familier på gården og i 1881 giftet lensmann Johan Jørgensen Falch seg til gården. «Etter å ha overtatt Vevelstad gård, holdt han arrest her som i gode gamle dager. Her hadde Olluf Nilsen og Franz N. Winter residert før ham som lensmenn og atskillig jord på gården er blitt opparbeidet av arrestantene som ble satt i hardt arbeid.» (Åsvang, 1968, Vevelstad II).

Eilert K. Pedersen fra Hesstun kjøpte gården av Falch i 1893. Han var gårdbruker og drev fiske i Lofoten med flere åttringer, samt oppkjøp av fisk og jektebruk.  Ved århundreskiftet finner vi på gården 14 storfê, 1 hest, 1 gris og noen høns. 1 nov. 1906 brant våningshuset ned til grunnen, alt av innbo og løsøre gikk med. Nytt våningshus ble bygget etter mønster fra det som brant, bare med den forskjell at det nye ble bygget i retning sør-nord mot det gamle som var røystet i øst-vest. Eilert K. Pedersen døde i 1933 og enken; Petrine drev videre sammen med sønnene. I 1938 skjøtet hun gården over til sønnen Ragnvald P. Vevelstad, (gift med Ingrid Helmine Olsen) som i likhet med sin far var fisker og gårdbruker. Under krigen hadde han forsyningskontor i gården, og etter krigen var han ordfører til ut på 1970-tallet. Det ble bygd på det gamle fjøset, som var fra århundreskiftet 18-1900-tallet, ca. 1960. Deres sønn Per Elling Vevelstad (gift med Reidun Sigrid Halsen) overtok gården i 1966 og drev hovedsakelig med kjøtt av storfe og sau på gården ved siden av å være ligningssjef i kommunen. Da kvoteordningene for melk kom på slutten av 1970-tallet ble det bestemt å bygge ny driftsbygning for melk- og kjøttproduksjon da gården hadde historisk kvote. Deres datter Sigrid hadde da, allerede som 14-åring bestemt seg for å overta gården.                                                                                                                                       

Ny driftsbygning sto ferdig i 1981 og Sigrid forpaktet gården etter endt utdanning fra 1989. I 1994 overtok Sigrid gården sammen med sin bror Ivar Elling Vevelstad, men han solgte ganske snart sin del til Sigrids mann Ole Johnny Vevelstad. Nytt våningshus ble bygd ved den nye driftsbygningen ca. 300 m. ovenfor det gamle gårdstunet i 1995. Det gamle våningshuset med uthus var blitt skilt fra gården da foreldrene Reidun og Per skulle fortsette å bo der.. I 2007 overtar Sigrids bror Ivar og hans samboer Elisabeth det gamle gårdstunet og de renoverer våningshuset utvendig med kopi av den originale kledningen, «ny» altaskifer på taket og vinduer fra Vevelstad trevare. Sigrid og Ole Johnny bygger 2 «rorbuer» ved sjøen på Lensmannsodden og starter med utleie av hytter og båter til turister i 2014 og i 2016 står rorbu nr. 3 ferdig. 

Sigrid har lenge gått med planer om å få renovert den gamle fjøsbygningen: «gammelfjøsen», på gården til gårdsbutikk/kafe, servering og overnatting, men i 2016 får de tilbud, og mulighet, til å kjøpe det gamle gårdstunet fra Sigrids bror Ivar og Elisabeth. Det gamle hovedhuset renoveres innvendig og i 2017 står det klart til å ta imot gjester på Vevelstad Gjestegård. 

I 2020 overtar Sigrid og Ole Johnnys sønn Sivert Vevelstad selve gården og det nye gårdstunet. Sigrid og Ole Johnny bygger om og på kjellerbua, som står på den gamle kjelleren fra 15 -1600 tallet, til bolighus og flytter inn der.

Gården er i dag (2022) en middels stor gård med ca. 200 da dyrket/overflatedyrket eng i tillegg til ca. 130 da innmarksbeite. Ettersom gården er en av de gamle hovedgårdene på Vevelstad er det en god del utmark og ca. 6000 da fjell som hører til gården. Sivert har i dag 6-7 melkekyr (35000 l. kvote), ca. 20 ammekyr m/påsett og ca. 65 villsau + lam.  


Vevelstad Gjestegård


Vevelstad Gård som er en av de gamle hovedgårdene i Vevelstad har en lang historie og mange gamle tradisjoner. Da jeg (Sigrid) vokste opp var det vanlig med hjemmeslakting til eget bruk. Vi hadde både storfe, gris, sau og høner. Slaktene, samt blod og innmat ble videreforedlet etter alle kunstens regler der min mor var en dyktig «sjef». Videreforedling av forskjellige typer bær og rabarbra til vin, saft og syltetøy/gele var også noe min mor var dyktig til. Fisk ble også videreforedlet, og einerøkt torskerogn (kaviar) og laks var noen av min fars spesialiteter.                                                 

Gjestfriheten var stor, både hos mine foreldre og generasjonene før dem på Vevelstadgården, og det var alltid mye folk, både arbeidsfolk og gjester som kom og gikk opp gjennom årene. «Vevelstad gård var et eldorado i slaktetiden, forteller de som i sin tid var med i onnearbeidet. Johan Gude, som nå er gått bort, hadde mange gode minner om store bord som var dekket med god mat. Dersom man var vokst opp i et fattig hjem med massevis av søsken, var ikke kjøtt vanlig. Da gledet man seg stort når det kom bud om at det trengtes potetsettere og potetopptakere på gården.» (Ardis Kaspersen, Hverdagsglimt og tradisjonsmat fra Vevelstad 1900 – 1940). Ragnvald Vevelstad, som var ordfører i en årrekke etter krigen, holdt mange av de kommunale møtene på gården fram til herredshuset sto ferdig i 1954, og det ble alltid disket opp med kaffe og mat av mor Ingrid.

Helt fra jeg var ganske ung og bestemte meg for å overta gården, har jeg hatt en drøm/visjon om at jeg en dag skulle få mulighet til å drive deler av den som et «levende museum» og ta imot gjester for servering og overnatting. Da vi i 2016 fikk mulighet til å kjøpe «tilbake» det gamle gårdstunet på gården var endelig tiden inne for å få realisert noen av disse visjonene. Med støtte fra Innovasjon Norge og Vevelstad kommune samt lån i Helgeland Sparebank gikk vi i gang med å renovere og bygge om huset til gjestegård, og i mai 2017 tok vi imot våre første gjester.

Ved å bruke de gamle tradisjonene fra generasjonene før oss, både i småskala matproduksjon, servering og overnatting i historiske omgivelser ønsker vi å skape et sted til glede for både lokalsamfunnet og andre besøkende, samtidig som vi kan være med på å ta vare på kulturhistorien til gården og gårdslivet, slik det var før den moderne industrien tok over.

Vår visjon er:             «Et øyeblikk av gjestfrihet og sakte tid

                                   Gjennom gode mat- og gårdsopplevelser»

Hjertelig velkommen!